Virtuelle mobiloperatører: Et vinnende alternativ?

Vi kjenner alle mobiloperatørene , i hvert fall de tradisjonelle: TIM, Vodafone, Wind , 3. I omtrent 25 år delte de fire søstrene (også kjent som MNO-er , mobilnettoperatører ) opp det sjenerøse nasjonale mobilmarkedet. På slutten av 2016 fusjonerte Wind og Tre, og skapte dermed den ledende nasjonale operatøren målt etter mobilmarkedsandel. Men i løpet av de siste ti årene har dusinvis av alternative telefonselskaper kommet inn på mobilmarkedet sammen med disse telekommunikasjonsgigantene. Dette er virtuelle operatører, også kjent som MVNO-er ( Mobile Virtual Network Operators) , som tilbyr tradisjonelle tale-, meldings- og internettforbindelsestjenester, uten å ha sitt eget nettverk av egne antenner . Ved å stole på nettverket av "ekte" operatører, lar MVNO-er brukerne sine beholde sitt opprinnelige telefonnummer (en "nummerportabilitetstjeneste") og ha nesten full dekning over hele landet. Etter den fullstendige liberaliseringen av tjenester som startet i 1998, var CoopVoce den første virtuelle operatøren som kom inn på markedet i 2007 (på TIM-nettverket). Ti år senere, i 2017, sto MVNO-er for 7,6 % av markedet målt i antall SIM-kort. I dag ligger markedsandelen deres på rundt 10 % . Årsaken til MVNO-enes suksess? Prisene deres pleier å være billigere enn tradisjonelle operatører, takket være mangelen på vedlikeholds- og oppgraderingskostnader for sendeantenner. I denne artikkelen skal vi lære mer om dem: hva de er, hvilke operatører de «leier» mobilnettverkene sine fra, og hva de beste tilbudene deres er for kundene.

Typer virtuelle operatorer

Virtuelle operatorer kan videre deles inn i underkategorier:

• Full MVNO : MVNO-en utsteder sine egne SIM-kort, eier svitsjenettverket og står fritt til å bytte operatør uten å måtte bytte ut alle SIM-kortene sine. For tiden den beste typen virtuell operatør, må den stole på et mer solid økonomisk grunnlag for å dekke de høyere driftskostnadene. PosteMobile, for eksempel, ble nylig en full MVNO- operatør, noe som betyr at den kan administrere sine egne tjenester fullt ut.
• ESP MVNO: MVNO-en leier nettverket og tilbyr kun VAS ( verdiøkende tjenester ), mens SIM-kortene utstedes av den faktiske operatøren du velger. På grunn av bekvemmeligheten er denne typen den vanligste i Italia, men den virtuelle operatøren har ikke lov til å endre avtalene, noe som kan føre til at kompatibiliteten med alle SIM-kort mistes.
• Air Time Reseller (ATR) : en operatør som videreselger trafikk ervervet engros fra en ekte operatør, og håndterer kun markedsføring, salg og i noen tilfeller kundeservice (vanligvis outsourcet). SIM-kortene produseres av den virkelige operatøren og administreres utelukkende av dem.

Fordeler og ulemper med MVNO-er

Fordeler

• Billigere priser : Abonnements- og forhåndsbetalte priser er mye lavere enn de som tilbys av de med egen infrastruktur (ekte operatører). PosteMobile, Kena Mobile og Fastweb Mobile tilbyr basispakker som koster mellom 2–3 euro per måned (for større pakker, når det gjelder samtaler og gigabyte, overstiger ikke prisene 6–8 euro per måned).
• Færre kontraktsmessige begrensninger : virtuelle operatører pålegger vanligvis ikke begrensninger for minimumsvarighet eller skjulte kostnader, noe som gir brukerne muligheten til å kansellere/bytte operatør
• Forenklede påfyllinger : Noen operatører er knyttet til et «merke» som opererer i området (postkontorer, supermarkeder osv.), hvor kunder enkelt kan fylle på mens de bruker de tradisjonelle tjenestene som tilbys.

Ulemper

• Lavere prioritet og variabel internetthastighet : I noen tilfeller, avhengig av avtalen mellom de virtuelle og virkelige operatørene, er ikke MVNO-brukere alltid garantert tjenestekvalitet, spesielt når det gjelder muligheten til å koble til Internett fra mobiltelefonene sine. Nettopp på grunn av denne kommersielle og teknologiske underordningen kan MVNO-brukere ha lavere prioritet for nettverkstilgang enn virkelige operatører, noe som fører til reduserte internetthastigheter når antennene er overfylte.
• Kompatibilitet : Kun for ESP-operatører. Du må kanskje bytte SIM-kort og miste telefonnummeret ditt hvis avtalene endres eller hvis operatøren går konkurs.
• Teknologisk gap med MNO-er : mange MVNO-er har ikke prioritert tilgang til, om i det hele tatt, den nyeste generasjons teknologien som er tilgjengelig fra den virkelige operatøren, og begrenser seg til å tilby 3G-nettverk eller maksimalt LTE (derfor ikke LTE-Advanced og LTE , 5G osv.).

Hva er de? Hvilke nettverk opererer de på?

Før vi ser på de nåværende MVNO-ene som er i drift og hvilke mobilnettverk de bruker, la oss kort se på de faktiske operatørene i Italia:

• Vodafone Italia (grunnlagt i 1994 som Omnitel og omdøpt til Vodafone Italia i 2003)
• TIM (født mai 1995)
• Wind-Tre (grunnlagt i henholdsvis 1997 og 1999, fusjonert 31. desember 2016)
• Iliad Italia (stiftet 29. mai 2018)

MVNO-er som bruker TIM-nettverket

• Fastweb (fullstendig)
• Kena mobil (fullversjon)
• BT Mobile (fullstendig)
• Tiscali Mobile (ESP)
• CoopVoce (ESP)

MVNO-er som bruker Vodafone-nettverket

• Lycamobile (fullstendig)
• ho. Mobil (ESP)
• ERG Mobil (ESP)
• DailyTelecom (ESP)
• 1Mobile/Carrefour (ESP)
• Optima mobil (ESP)

MVNO-er som bruker Wind-Tre-nettverket

• PosteMobile (fullstendig)
• NV mobil (ESP)
• UniMobile (ATR)
• Grønn telekommunikasjon (ATR)