Koronavirus: Her er hvilken innvirkning det vil ha på den globale økonomien

Koronaviruset er den nye epidemien som oppsto i Kina i januar i fjor og spredte seg raskt til andre land, noe som skapte stor alarm og bekymring over hele verden. Koronaviruset påvirker ikke bare helsen: de siste dagene har pandemien ført til en rekke kraftige fall i de globale aksjemarkedene.

Situasjonen i Kina…

Virkningen på den globale økonomien vil utvilsomt være betydelig, ettersom Kina mer enn noen gang er den største motoren for global vekst, langt større enn USA, Japan og Europa til sammen. Selv om den kinesiske BNP-veksten var forventet å ligge mellom 6 % og 6,50 % i 2020, ser det ut til at denne indikatoren allerede er under betydelig revisjon. Offisielle kinesiske data viser et fall på 27,8 % i industriproduksjonen i februar , sammenlignet med 51,3 % i januar. Kinesisk eksport har kollapset – fra år til år – med omtrent 50 milliarder dollar på grunn av fraktrestriksjoner og ordrekanselleringer.

Til dags dato har nesten alle arbeidere offisielt returnert til arbeidsplassen etter den lange kinesiske nyttårsferien, som bedriftene forlenget på grunn av epidemien. Dette er ikke mye trøst, ettersom produksjonen har sunket mer enn forventet: ved gjenåpningen befant bedriftene seg med kansellerte ordrer. Offentlig transport i byer har bare gjenopptatt seg på 47,8 prosent, og kullforbruket i produksjonssektoren er på 62,8 prosent av nivået i samme periode for et år siden. Forsyningskildene har avtatt betydelig, leveringstidene er uforutsigbare, og bedriftene ser på lagrene sine, hvis noen.

…og konsekvensene for resten av verden

Råvarer

Kina er verdens største kjøper av råvarer . Australia, Brasil og Russland (de tre største råvareeksportørene), hvor Kina står for over en tredjedel av deres totale eksport, vil bli hardt rammet. Kinas etterspørsel etter råolje har også sunket på grunn av en drastisk nedgang i trafikken, noe som har fått raffineriene til å kutte produksjonen (råoljekrigen mellom Saudi-Arabia og Russland trekker for tiden ned oljelagrene, red.), noe som bidrar til at råoljeprisen har falt til sitt laveste nivå siden tidlig i 2019.

Mellomvarer

I mange sektorer oppdager vi knapt dette nå. Kina er nå en viktig leverandør av mellomvarer (brukt av andre land som innsatsfaktorer for eksporten). Tenk på elektronikk, telefoner, datamaskiner, møbler og innredning , hvor Kina nå monterer mange av forbruksvarene som er ment for eksport internt. Bare i byen Wuhan er det fem megafabrikker som produserer LCD- og OLED-skjermer. De negative konsekvensene vil merkes mer akutt i andre asiatiske økonomier , som Sør-Korea, men også Taiwan, Vietnam, Malaysia og Singapore, som er sterkt avhengige av import fra Kina.

Forbrukerprodukter

Med økonomisk vekst og betydelige forbedringer i levestandarden har Kina blitt et enormt forbrukermarked i dette årtusenet. Dataene starter med luksusvarer , hvor kineserne brukte 115 milliarder dollar i 2018 (en tredjedel av de globale utgiftene). Utover kjøp gjort i Kina, har de som er gjort i utlandet under reiser forsvunnet og vil forbli det i en uforutsigbar tid. Innen tjenesteyting er turisme utvilsomt den hardest rammede sektoren for øyeblikket, sammen med internasjonal transport og logistikk . Den tvungne immobiliteten til kinesiske turister, som har en negativ innvirkning på global turisme, vil nødvendigvis utvide seg til transport, overnatting, catering, detaljhandel og finansielle tjenester. De fleste land har begrenset reiser til og fra Kina , noe som har resultert i skadelige effekter for Asia generelt (spesielt Hong Kong, Thailand, Vietnam og Singapore); omvendt vil Europa lide (Italia øverst på listen), og vil ikke motta den lønnsomme sesongbaserte turiststrømmen fra Kina. Men bilsektoren vil sannsynligvis være den som betaler den høyeste prisen. Kina er i hjertet av forsyningskjeden: det spiller en betydelig rolle både som leverandør, som marked og som stedet der de fleste komponentene befinner seg. Kina er verdens største bilmarked, både som produsent og forbruker. Wuhan er også hjemsted for et av de viktigste knutepunktene for bilproduksjon, med 10 % av landets produksjonskapasitet. Bilsalget i Kina falt med 92 % i første halvdel av februar, ifølge data fra China Passenger Car Association (CPCA). Resten av verden ler absolutt ikke: mangelen på forsyninger fra Kina stopper produksjonen over hele verden. Hyundai-Kia, Nissan, General Motors, Jaguar-Land Rover og Fiat Chrysler Automobiles har alle stanset, eller truer med å gjøre det snart, produksjonen ved mange store fabrikker.

De mulige veiene ut

Koronavirusepidemien viser oss hvor skjør en globalisert økonomi kan være når den er bygget på så høy avhengighet av ett enkelt land, en leverandør for så mange nøkkelsektorer. Konsekvensene vi står overfor er mange. Har den kinesiske økonomien blitt så uunnværlig for resten av verden (forsøk på å isolere den eller isolere seg selv – les: Trumps America First – virker dømt til å mislykkes), eller er en gradvis reduksjon i økonomisk gjensidig avhengighet mellom Kina og resten av verden fortsatt mulig? To hovedfaktorer ser ut til å støtte den sistnevnte teorien. Flytting av produksjonsaktiviteter (som startet før handelskrigen) har ytterligere akselerert siden epidemien ; mange selskaper vil ha en tendens til å omorganisere forsyningskjedene sine og vil absolutt ikke ønske å havne i lignende situasjoner i fremtiden når risikoen for smitte er over. Den andre grunnen er at Kina selv ønsker å redusere sin teknologiske avhengighet av mer avanserte land.